Spørsmål og svar

Jeg har et generelt spørsmål om varemerker, patenter eller design, eller jeg vurderer å søke om en slik rettighet.

Patentstyret er rett organ å henvende seg til. De håndterer søknader om varemerker, patenter og design. Kundesenteret vil besvare dine spørsmål, eller du kan gå inn på deres nettside her.

Hvor skal klagen sendes, og hvordan betaler jeg klagegebyr?

Klagen sendes til Patentstyret, og Patentstyret fakturerer klagegebyr. Saken oversendes til KFIR når det formelle er i orden.

Trenger jeg hjelp av en advokat eller patentrådgiver?

Nei, klager kan representere seg selv uten advokat. Siden vi befinner oss på et svært spesialisert rettsområde, kan det likevel være lurt å få bistand fra en profesjonell aktør. Se liste over rådgivere her: IPR-hjelp

Hvor lang saksbehandlingstid har KFIR?

I saker som gjelder Patentstyrets avslag på en varemerkerettighet, er KFIRs saksbehandlingstid 3-6 måneder.

I varemerkesaker med flere parter (innsigelser og administrativ overprøving) får hver part normalt uttale seg to ganger. Saksbehandlingstiden påvirkes av hvor raske partene er til å svare, og det hender at partene får innvilget fristforlengelser. Fra skriftvekslingen er ferdigstilt, er KFIRs behandlingstid vanligvis 2-3 måneder.

Saksbehandlingstiden er tilsvarende for saker om design og foretaksnavn.

I patentsaker varierer saksbehandlingstiden utfra sakens karakter. Avslagssaker avgjøres vanligvis innen 5-7 måneder. I patentsaker med flere parter (innsigelser og administrativ overprøving) tas saken normalt opp til avgjørelse 2-4 måneder etter at skriftveksling er avsluttet.

Kan jeg sende inn mer argumentasjon/bevis etter at klagen min er sendt?

I varemerkesaker hvor Patentstyret har avslått registrering er svaret i utgangspunktet nei. Klagen skal angi hvilke grunner klagen bygger på. Men du kan be om en ny frist til å underbygge et rettsgrunnlag du allerede har fremmet i klagen. Da vil Klagenemnda normalt innvilge en 14 dagers frist.

Også i varemerkesaker med flere parter (innsigelse /administrativ overprøving) må alle rettslige grunnlag være fremmet i selve klagen. Men argumentasjon og dokumentbevis kan sendes inn senere i løpet av skriftvekslingen. Hver part får inngi to skriftlige innlegg hver. Klagenemnda vurderer behovet for flere skriftlige innlegg.

I patentsaker krever ikke loven uttrykkelig at klagen skal være begrunnet. En begrunnelse kan likevel være hensiktsmessig. Ytterligere argumentasjon og bevis kan sendes inn frem til saken tas opp til avgjørelse. I saker med flere parter (innsigelser og administrativ overprøving) vil motparten få anledning til å uttale seg om nye forhold. Når KFIR anser saken som tilstrekkelig opplyst, tas saken opp til avgjørelse og da vil det ikke lenger være anledning til å sende inn ytterligere argumentasjon og dokumentasjon.

Hvis jeg allerede har sendt argumentasjon og dokumentasjon til Patentstyret, må jeg sende dette på nytt til KFIR?

Ja. Klager velger selv hvordan saken skal fremstilles for Klagenemnda. Alle dokumenter og argumentasjon som skal være del av saken, må sendes inn til nemnda. Dokumentene som ligger i Patentstyrets database, er ikke en del av klagesaken med mindre klager aktivt sender disse inn til KFIR.

Kan mine brev til KFIR inneholde lenker til artikler, nettsider, patentdokumenter etc. eller må dette vedlegges i sin helhet?

Prinsippet om fri bevisføring gjelder. Klagenemnda anbefaler likevel å legge ved dokumentbeviset i sin helhet, fremfor å stole på en lenke. Det hender at lenker som legges inn i et skriv til KFIR viser til publikasjoner som ikke lenger er tilgjengelige, for eksempel fordi de er bak en betalingsmur. Dessuten kan innholdet i en artikkel eller på en nettside forandre seg over tid. Dokumentbevis i en lenke som fremstår etterrettelig og troverdig kan etter forholdene bli tillagt vekt, men har generelt noe lavere bevisverdi.

Kan jeg stille saken min i bero («på vent»)?

Ja, det er mulig å be Klagenemnda om at saken stilles i bero. En slik begjæring må begrunnes, og Klagenemnda avgjør om saken stilles i bero eller ikke. Klagenemnda strekker seg vanligvis langt for å gi partene mulighet til å fremforhandle en minnelig løsning. I enkelte tilfeller kan klagesaken stilles i bero fordi en liknende sak er til behandling i domstolen eller i EU-retten / EU-domstolen.

Berostillelse vil normalt ikke bli innvilget etter at utvalgsmøte (votering) er avholdt i saken.

Kan jeg begrense varefortegnelsen eller avdele søknaden i en varemerkesak?

For at klagebehandlingen skal være rask og effektiv, bør varefortegnelsen være mest mulig avklart når saken fremmes for Klagenemnda. Hvis klager ønsker å avdele varemerkesøknaden, må begjæring om dette sendes til Patentstyret før klage sendes til Klagenemnda.

Hvis klager vil begrense varefortegnelsen, kan slik henvendelse rettes til Patentstyret før klagen sendes til Klagenemnda. Det er også mulig å begrense varefortegnelsen sammen med klagen til Klagenemnda. Den begrensede varefortegnelsen som skal legges til grunn for klagebehandlingen må fremgå tydelig i klagen. I nasjonale varemerkesaker er ikke anledning til å komme med flere alternative forslag til begrensninger. Subsidiære anførsler godtas heller ikke, da dette anses å være en omgåelse av varemerkeforskriften § 12 a. I internasjonale saker er det imidlertid mulig å argumentere for ulike alternative begrensninger av varefortegnelsen.

Hvis Patentstyret har kommet til at en internasjonal registrering kan gis virkning for deler av varefortegnelsen, er Klagenemnda bundet av dette?

Nei. Klagenemnda har full overprøvingsrett i internasjonale saker, og er ikke bundet av Patentstyrets tidligere tilbud om delvis virkning i Norge. I varemerkeloven § 70 tredje ledd fremgår det at Patentstyret har en frist på 18 måneder for å orientere WIPO om avslag i en internasjonal varemerkesak. Denne fristen gjelder ikke for Klagenemnda.

Hvordan arbeider KFIR når vi mottar en klage?

Normalt avgjøres saken av tre personer, hvor den ene er Klagenemndas leder eller nestleder. I varemerkesaker er de eksterne utvalgsmedlemmene jurister/advokater med spesialkompetanse på varemerkerett. I patentsaker er de eksterne utvalgsmedlemmene tekniske eksperter, typisk ingeniører. Se listen over eksterne utvalgsmedlemmer her.

Utvalget sjekker sin habilitet og får oversendt sakens dokumenter. De avtaler så et møte for å diskutere og votere i saken. Før det eksterne møtet har Klagenemnda et internt møte hvor de gjennomgår sakens dokumenter og forbereder seg til møtet med utvalgsmedlemmene.

En av Klagenemndas utredere får ansvar for å sette seg spesielt godt inn i saken og finne frem til relevante rettskilder. Han eller hun deltar på utvalgsmøtet for å bidra til sakens opplysning, men har ikke noen stemme ved voteringen. Møtet foregår enten fysisk i Klagenemndas lokaler eller via videokonferanse. Noen ganger er flere møter nødvendig. Hvis utvalget på tre personer ikke er enige, kan vedtaket avsies under «dissens». Flertallet på to bestemmer sakens utfall, men mindretallets syn blir også gjengitt i vedtaket.

Etter at utfallet i saken er bestemt, ferdigstilles utkast til vedtak av utreder og nemndas leder/nestleder. De eksterne utvalgsmedlemmene kan bidra med å formulere deler av vedtaket, og kommer ellers med innspill og rettelser. Når vedtaket er ferdig, sender kontorleder vedtaket ut til partene og publiserer det på Klagenemndas nettside.

En oversikt over klagens gang finner du her.

Hvordan håndterer KFIR rettssaker?

Regjeringsadvokaten representerer Klagenemnda i rettssaker. Klagenemnda bistår regjeringsadvokaten med utforming av stevninger, tilsvar, prosesskrift og prosedyre. Klagenemndas leder eller nestleder er vanligvis til stede under hovedforhandlingen. I patentsaker hender det at et av Klagenemndas tekniske utvalgsmedlemmer opptrer som sakkyndig vitne i retten.

Hvor mange jobber i KFIR til daglig?

Seks personer. Leder, nestleder, kontorleder og tre utredere.
I tillegg har Klagenemnda 33 eksterne medlemmer som har dette som et verv ved siden av sitt ordinære arbeid. Se listen her.

Hvordan velges de eksterne utvalgsmedlemmene?

Utvalgsmedlemmene innstilles (foreslås) av Klagenemndas leder og utnevnes (blir tildelt vervet) av Nærings- og fiskeridepartementet. Perioden varer i utgangspunktet i tre år, men kan bli forlenget. Hvert tredje år utlyses nye verv. Ved behov utlyses også vervene i løpet av en slik treårsperiode.

Søknad og CV kan sendes til Klagenemnda. Det er også mulig å melde sin interesse i perioder hvor Klagenemnda ikke har utlyst verv. Klagenemnda skal ha en sammensetning som gjør at vi kan treffe kvalifiserte beslutninger om alle industrielle rettigheter. Videre tar vi hensyn til kjønnsbalanse og geografisk spredning når nye utvalgsmedlemmer skal innstilles.

Kan jeg be om innsyn i Klagenemndas dokumenter, og hvordan gjøres det?

Hvem som helst kan be om innsyn i saksdokumenter og andre dokumenter som Klagenemnda håndterer. Det gjelder ingen bestemte formkrav til en innsynsbegjæring; det holder å oppgi hvilket dokument du ønsker innsyn i. Det er ikke nødvendig å gi noen begrunnelse for hvorfor du ønsker innsyn. Begjæringen kan sendes per e-post til post@kfir.no. Hvis du vil være anonym, bør innsynsbegjæringen sendes fra en anonymisert e-postadresse. Klagenemndas dokumenter er hovedsakelig offentlige slik at innsyn kan gis. Unntak gjelder blant annet for stevninger og prosesskriv tilknyttet en rettssak, og Klagenemndas interne arbeidsdokumenter. Klagenemnda vil vurdere innsyn etter relevante bestemmelser i offentleglova, patentloven, varemerkeloven og designloven, og besvare innsynsbegjæringen så raskt som mulig.