Snøhetta

Varemerke. Innsigelse. Varemerkeloven § 14 andre ledd bokstav a, jf. første ledd. Spørsmål om SNØHETTA oppfattes beskrivende som en stedsangivelse som gjennomsnittsforbrukeren vil forbinde med varene og tjenestene. Lagt til grunn at gjennomsnittsforbrukeren er godt kjent med SNØHETTA som sted. Klagenemnda foretar en mer utførlig gjennomgang av praksis som gjelder stedangivende merker og hva som krever av forbindelsen mellom stedet og varene og tjenestene. Klagenemnda legger til grunn at nyere praksis vedrørende registrerbarheten av stedsnavn beror på hvor sterk stedsnavnets assosiasjonsevne er og hvorvidt det foreligger en «goodwill» i stedsangivelsen eller ikke, slik at forbindelser mellom stedsnavnet og de aktuelle varene og tjenestene som kan påvirke forbrukerens preferanser ved eksempelvis å fremkalle positive følelser. SNØHETTA innehar de egenskaper og kvaliteter som folk vil forbinde med rent og naturlig kildevann, og merket vil derfor fremkalle slike positive følelser og fordelaktige assosiasjoner hos gjennomsnittsforbrukeren når de møter merket på «bordvann [drikker]; Drikkevann [drikker]; Kullsyreholdig vann; Mineralvann [drikker]; Sodavann». For disse varene anses SNØHETTA som et stedsangivende merke som er beskrivende etter varemerkeloven § 14. Klagen tas delvis til følge, og registreringen av ordmerket SNØHETTA oppheves for de nevnte varene i klasse 32. For de øvrige varene i klasse 32, 33 og 35 blir merket å opprettholde.