NoMe (komb.)

Varemerke. Innsigelse. Varemerkeloven § 16 bokstav b og bokstav d. Sakens første spørsmål var om innleveringen av innklagedes merke var foretatt i ond tro, jf. varemerkeloven § 16 bokstav b. Som grunnlag for kravet, anførte klager en logo bestående av NOME, i sort. Bestemmelsen oppstiller fire kumulative vilkår for at en registrering skal kunne settes til side som ugyldig. Klagenemnda kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort å ha tatt den aktuelle logoen i bruk som et kjennetegn før søkeren (innklagede). Ett av bestemmelsens fire vilkår var dermed ikke oppfylt. På denne bakgrunn kom Klagenemnda til at innklagedes merke ikke var registrert i strid med varemerkeloven § 16 bokstav b. Videre var det spørsmål om det registrerte merket krenker klagers åndsverk, jf. varemerkeloven § 16 bokstav d. Klager anførte som grunnlag for kravet en copyright registrert i Kina. Fordi Kina er medlem av Bernkonvensjonen (BK) av 1886, kom bestemmelsene i den norske åndsverksloven til anvendelse. For at klagers kinesiske copyright likevel skulle nyte vern etter den norske åndsverksloven, måtte copyrighten oppfylle kravet til verkshøyde. Klagenemnda kom til at klagers logo ikke hadde tilstrekkelig verkshøyde, og til at logoen ikke kunne tilkjennes vern etter åndsverksloven. Det registrerte merket var derfor heller ikke registrert i strid med varemerkeloven § 16 bokstav d. Klagen ble følgelig forkastet i sin helhet, og registreringen ble opprettholdt.